Atelièret var en veldig lærerik opplevelse. De fleste brukte tiden på å rote rundt, og bare tulle, men vi som var intresert fikk lært mye intresangt. Vi fikk blandt annet høre to historier om fargen indisk gul, og potteblå.
Indisk gul kom fra at de bare fôret en okse med mango, og ingenting annet, og da ble tisset dens skarpt gul, som de brukte til å lage farge. Men dette ble sett på som dyreplageri, og er forbudt nå.
Potteblå kom av at en dame fikk alle som kom på besøk til henne, til å tisse i ei potte. Deretter farget hun garn med tisset, og det ble blått. Derfor ble det hetende potteblå.
Potteblå kom av at en dame fikk alle som kom på besøk til henne, til å tisse i ei potte. Deretter farget hun garn med tisset, og det ble blått. Derfor ble det hetende potteblå.
Vi fikk også sett en kunstner i arbeid, og se på maleriene til de som hadde atelièr der. Det var to virkelig flinke kunstnere der, som malte hovedsaklig landskap, som jeg virkelig fikk sansen for. Men jeg husker selvsagt ikke hva de het.
Atlieret til hun jeg likte best. Utrolig pent. Dessuten hadde hun M&M-sjokolader, men jeg var alt for sjenert til å ta noen.
Flink kunstnerdame. Respekt til folk som klarer å male som henne.
Etterpå skulle jeg ut og ta bilder av bruer, dører og arkitektur i Trondheim. Det å gå rundt med et stort kamera i Trondheim har mange baksider - men man slipper å bli spurt av alle turistene om hvor turistatraksjonene er. Ikke det at jeg vet om det er noen i Trondheim i det hele tatt.
En gammel bydel
Trondheims gamle brygger
Hus i Empirestil, og det ble mest sannsynlig bygd sent på 1800-tallet.(Dette har Henrik og Torje og sikkert enda fler stjålet fra meg)
Bakklandet.
Når jeg hadde gått rundt og surret i gatene en stund, ble jeg oppringt av Grete og gjengen. De var på Trondheim torg og spiste lunsj, så da gikk jeg og satte meg med dem. Vi satt der og snakket og spiste en god stund, før vi måtte stresse videre til Vitenskapsmuseet, men det viste seg selvsagt at vi ikke trengte å stresse i det hele tatt. Vi kom ditt nesten et kvarter for tidlig.
Det kvarteret brukte jeg hovedsaklig på å sikle på en utstoppet tiger, og klage høyt over at jeg ville ha min egen tiger i hagen. For hvem vil vel ikke ha det?
Utstillingen vi var på var om evulusjonsteorien. Det var sånn i bunn og grunn ganske kjedelig, det var ting vi hadde lært om og om igjen siden femteklassen. Men utstillingen var fint lagd.
Etterpå hadde vi fritid, og først hjalp jeg Carmen med å finne noen poster på undringsturen de ikke hadde rukket. Vi lette lenge etter ei kirke som ikke var der i det hele tatt, og til slutt subbet vi inn på en Narvesenkiosk og spurte de. Den eneste kirken i nærheten var ikke der i det hele tatt, men vi gikk opp til den likevel. Bare så slitet ikke skulle være til ingen nytte
Så gikk vi på trondheim torg og handlet litt. Det teite var, at det ene målet med turen min, ikke gikk ann å få oppfylt. Jeg skulle kjøpe Løvenes Konge på DVD, for vi har bare en utslitt VHS hjemme, og den har jeg sett mange ganger, så den er hakkete og teit. Men ifølge mannen på spaceworld måtte jeg på nettet for å finne den.
Ifølge Grete var det en rosenborgspiller inne på spaceworld samtidig som oss. Hun fikk nesten sammenbrudd, rosenborgfan som hun er. Jeg trodde jeg skulle dø av latteranfall, men jeg klarte å holde det inne.
Så gikk vi på MacDonalds. Jeg boikotter av prinsipp MacDonalds, for det første fordi maten der smaker dritt, for det andre fordi de bare har kjøttmat, og jeg er vegetarianer, og for det tredje fordi det er en amerikansk, masseproduserende drittkjede. Så DET så. Men Mikal spiste is.
Deretter måtte vi møte lærerne igjen, egentlig bare for å vise at vi ikke hadde stukket av. Og det hadde vi ikke. Selvsagt.
Etterpå gikk vi rundt og lette i en halv evighet etter en Egon å spise på. Det tok litt tid, for selv om alle sammen er ganske kjent i Trondheim, eier jeg ikke retningssans, og de andre bare sullet rundt.
På Egon spiste vi pizza, og jeg knyttet nære bånd med Mr Ballong. Han var en herlig, lilla fyr. Eirik mente han het Mr Egon Ballong, men Eirik har ikke peiling. Så gikk vi bare rundt og styret og så i butikker og drakk kakao og la vårt elsk på trondheims benker.
Og plutselig så skulle vi på teater. Jeg viste det vel egentlig hele tiden, men det kom litt plutselig. Også møtte vi opp en halvtime for tidlig også. Etter mye om og men, måtte jeg og Mr Ballong skille lag. Han var ikke ønsket på teateret
Her tar vi farvel med Mr Ballong. Vi får håpe han finner et hull i ozonlaget, og drar ut i verdensrommet på jakt etter eventyr.
Her tar vi farvel med Mr Ballong. Vi får håpe han finner et hull i ozonlaget, og drar ut i verdensrommet på jakt etter eventyr.
Den Stundesløse var et fantastisk skuespill. Aktørene hadde utrolige talenter, dialogene var utrolig morsomme og scenografien var fantastisk morsom. Jeg er utrolig takknemmelig for at vi fikk denne opplevelsen fra skolen. Det å sitte på andre rad og få alt nesten rett i fjeset gjorde nok inntrykket enda bedre. Det ga meg inspirasjon til å dra enda oftere på teater.
Det å se Pernilles arbeid for å få Leonora og Leander gift var en opplevelse av de få, og Oldfox' mange karakterer gjorde at jeg flere ganger lo så jeg fikk vondt i magen. De dro også inn publikum på en god måte, uten at det ble for mye av det gode.
Det eneste virkelig negative var turen hjem, for da var jeg utrolig sliten, og ble sittende midt i en gjeng med hyperaktive folk. Så da ble det A very potter musical-soundtracket på høyt volum. Jeg greide selvsagt å miste den ene øredobben min på bussen også. Typisk.
.jpg)
