Jobbintervju. (dag 10)

Det å troppe opp en halvtime for tidlig til et jobbintervju er kanskje ikke det smarteste jeg har gjort på denne turen. Spesielt med tanke på at han før meg brukte en halvtime ut i min tid! Så når jeg endelig kom meg inn, var jeg en eneste stor ball med nerver. Japansken min må ha hørtes helt forferdelig ut også.

Jeg har kanskje ikke sagt hvilken jobb jeg har søkt på! Jeg søkte på stilling som daglig leder på en nokså stor skobutikk bare noen hundre meter unna leiligheten min. Jeg må jo ha en inntekt mens jeg går på auditions på jakt etter noen skuespillerjobb.

Etter intervjuet, gikk jeg på en kafè og drakk kakao. Og deretter en liten shoppingrunde! Jeg har jo så lite klær og sko, og planen er jo å bo her resten av livet. Så nå har jeg 4 par nye sko, 2 nyew kjoler, en ny bukse og fire nye topper. Det ble litt overskudd på reisekassen, nemmelig.

Et par av skoene jeg kjøpte i dag.

Dette gjorde jeg da jeg ankom Tokyo. (dag 9)

Jeg var i lykkerus i det forrige innlegget. Dette er hva jeg har gjort, og hva det er som har fått meg til å bare elske denne byen:

Med en gang jeg kom hit, gikk jeg til leiligheten min. Jeg snakket ikke med noen, jeg bare gikk rett dit. Det er en ganske liten sak - et hovedrom, med både gang, stue og kjøkken i ett, et soverom og et ganske stort bad, MED BADEKAR!

Jeg startet med å pakke ut. Det er ikke særlig mye bagasje jeg har med meg, men det ville vært enda mindre om jeg hadde mistet tingene mine i India. Noe jeg heldigvis ikke gjorde. Det er god skapplass, plass til alle skoene jeg skal kjøpe i morgen.

Etterpå gikk jeg til en sushiresturant. Jeg har aldri vært noe særlig glad i sushi, og i dag var intet unntak. Men det var gøy likevel, det var ikke en slik typisk turistfelle, bare med og lokalbefolkningen.

Og nå er jeg her. Jeg skal ta en tidlig kveld, slik at jeg er opplagt til intervjuet i morgen. Jeg både gleder meg veldig mye, og er livredd. Forhåpentligvis går det bra.

Jeg er herved erklært eier av en leilighet! (dag 9)

Jeg har kommet til Japan. Japan er fantastisk. Leiligheten er enda finere enn på bildene. Jeg har bare vært her i 5 timer, og jeg elsker allerede hele byen Tokyo. Det er så fantastisk. Jeg har ikke ord. Jeg angrer ikke et sekund på at jeg valgte å flytte hit.

Mumbai! (dag 8)

I natt ankom jeg Mumbai. Utrolig spennende. Det er alt fra slum til flotte templer her - og jeg så begge deler på vei til et hotell.

Det var utrolig godt å dusje igjen, og å sove i en skikkelig seng! Jeg sov til langt på dag i dag, selv om det er så mye jeg burde ha gått og opplevd istedet.

Jeg kan ikke annet enn å bli imponert over slikt.

Turen videre til Japan er foresten bestilt, og jeg går på flyet tidlig i morgen. Jeg fikk ikke opplevd fult så mye av India som jeg ønsket, men alt for mye tid gikk med til reising. Jeg skal helt klart komme tilbake en gang jeg har god, god tid!

Den indiske landsbygda. (dag 6)

Natten ble tilbragt i en liten, indisk landsby med knappe 50 innbyggere. Folka var gjestmilde - og jeg fant meg fort til rette. Men jeg har allerede satt meg på toget videre. Jeg trives allerede bedre her i India. Og det til tross for at senga mi i natt besto av noen høystrå, og de sanitære forholdene virkelig ikke var av de beste.

Det føltes som om kroppen min ristet i hele går - lenge etter at jeg var gått av toget. I natt skal jeg stoppe i den første ordentlige storbyen. Jeg har bare 2 dager igjen i India, og jeg vil gjerne oppleve en litt vakrere del av India. Det er ikke fult så spennende å se det tørre landskapet utenfor togvinduet hele tiden.

Ting begynner å falle på plass. (dag 5)

Etter en kort, men god søvn på flyplassen har jeg fått motet tilbake. Det at en hyggelig, engelsktalende mann kom med bagasjen min og spurte om jeg var den jeg er, hjalp selvsagt på humøret. Så nå har jeg satt meg på et tog, og er på vei ut i landsbygda!

Jeg tror dette blir den mest spennende delen av turen. Dehli var ute av syne for flere timer siden. For å være helt ærlig, aner jeg ikke hvor dette toget er på vei hen. Men det er jo også hele meningen.

Omkring meg er det egentlig ganske rolig. Jeg fikk en bilett på første klasse til gi bort pris - dette er vel ikke den største turistfella i byen. Det er egentlig ikke så mye mer å si. Det er deilig å bare sitte og slappe av, og se landskapet fyke forbi.

Jeg skjønner ingen ting. (dag 4)

Etter å ha rotet rundt på flyplassen i Dehli i snart en time, har jeg endelig innsett at bagasjen min nok er tapt for alltid. Alt jeg har er det som befinner seg i ryggsekken - og det er ikke mye.
Jeg har slått meg ned på en knalloransje stol, og lurer på om jeg bare skal gi opp hele greia. Dette er jo en internasjonal flyplass, men det er fullstendig umulig å få tak i noen som snakker engelsk! Det vil si, jeg støtte på en amerikansk småbarnsfamilie, men de virket like fortapte som meg.

Se så fine, oransje stoler!

Jeg kan jo overnatte på flyplassen, og ta et fly til Japan allerede i morgen. Det vil jo selvsagt gi meg mer tid til å utforske før jeg drar på intervjuet, men jeg hadde virkelig gledet meg til India!

Problemene mine er som følgende:
- Jeg har mistet bagasjen min. Jeg finner den ihvertfall ikke

- Det er ingen som snakker engelsk her, så jeg kommer meg heller ikke ut.

- Jeg måtte være på plass på hotellet innen 22:00 for å skjekke inn. Nå er den 01:37.

Alt ser ganske mørkt ut. Det at jeg har vært ute og reist i en hel dag gjør nok ikke ting bedre. jeg håper jeg ser ting klarere etter litt søvn.

Legeskjekk og lykkelige gjensyn. (dag 2)

Timen til legen gikk... greit. Det var en eldgammel fyr med tykt, bustete skjegg, og jeg hadde kroppen spent gjenom hele timen, men jeg overlevde. Men jeg er stiv i hele kroppen. Dette er jo en fantastisk måte å starte ferien på. Men alt er bra! Jeg er frisk som en fisk - heldigvis.

Alle bekymringer forsvant vel idet jeg så Annas fjes igjen. Det ble kjærlige klemmer og lykkelige ord. Jeg hadde nok ikke innsett hvor mye jeg hadde savnet henne før jeg så fjeset hennes igjen.

Vi gikk på en cafè, og Anna forklarte hva som sto, og bestilte på flytende russisk. Det hørtes ihvertfall slik ut på meg, men så skal ikke jeg skryte på meg å være noen kløpper i russisk. Teen her smaker litt rart, og veldig godt. Som ny tedrikker synes jeg jo at det meste smaker litt rart første gangen.

Se så fint teservise de hadde! Jeg må innrømme at jeg ikke fikk med meg hva slags te det egentlig var.

Etterpå gikk vi på tivoli. Det var et stort pariserhjul der, og jeg trosset all min høydeskrekk og tok det! Det var uvær i dag også, men det gjorde ingen ting. Jeg fikk dessuten se universitetet der Anna går! Det var dritstort, jeg syntes det var vanskelig å skjønne bare hvor hovedinngangen var.
I kveld skal jeg videre til India. Det ble bare en kort tur til Minsk, men jeg har bare noen dager til jeg skal på jobbintervjuet i Japan, og jeg har lyst til å oppleve mest mulig.

Men nå må jeg nesten pakke! Jeg håper jeg ikke fikk lus av sengen i natt. Hade!

Off we go! (dag 1)

Idag begynte reisen. Jeg måtte opp allerede klokken 4 i natt for å rekke flyet, og du kan si jeg var mildt sagt utslitt idet flyet endelig landet på flyplassen i Minsk! Men det er utrolig fint her, og veldig rart. Over alt går soldatene og politiet rundt. Det er vist slik at de må ha på uniformene selv når de ikke er i tjeneste - skikkelig rart! Tidligere i dag så jeg en som til og med en som bar kjærestens rosa krokodilleveske!

Jeg har store problember med språket. Ingen skjønner meg, og jeg skjønner ingen. Jeg er blitt satt i karantene, en eller annen lege skal skjekke meg i morgen før jeg får møte Anna. Så kjipt! Jeg hadde gledet meg sånn til å endelig møte henne igjen.

Rommet mitt ser ut som det er lagd fra før andre verdenskrig. Det er iskaldt her, til tross for at det bare er september. Jeg skulle pakket flere vinterklær! Men når jeg reiser videre til India og Japan vil jeg vel få bruk for sommerklærne.

Badet er skikkelig skittent, det er så vidt jeg hæler å gå inn dit, men iblandt så bare må man. Ikke minst ser ikke senga og gulvet ut - jeg skal ihvertfall ikke ta av meg skoene her inne! Senga har ikke engang et laken, og man ser godt alle uhellene folk før meg har hatt her.

Men utsikten fra vinduet er i det minste fint! Det regner, men jeg klarer ikke å se nok på bygningen til høyre i bildet. Jeg aner ikke hva det er, men jeg skal sørge for å spørre Anna i morgen. Det er ganske trist, jeg skal bare være her i to dager, og en av de må jeg tilbringe på dette skitne rommet.

Jeg er overbevist om at dagen i morgen blir bedre! Legeskjekken skal vist bare ta en time, og forhåpentligvis kan jeg møte Anna etterpå. Nå skal jeg finne et eller annet å legge på senga, så det går ann å sove der!

godnatt, godnatt